Denys Favier driver Franske Nytelser på Lade. Han kom til Norge for 17 år siden.

– I 2000 reiste jeg og en annen fransk konditor til Oslo og Norge med mål om å finne en jobb. Etter en stund fant jeg en jobb som konditor hos Erichsens Conditori i Trondheim. Der jobbet jeg til de la ned bedriften. I forkant av nedleggelsen anbefalte Lars Lian meg å starte fransk bakeri i Trondheim. Og slik ble det, sier Favier på godt norsk.

Starten

– I 2005 startet vi Franske Nytelser etter at vi etablerte eget utsalg på Rosenborg Park. Der hadde vi både utsalg og produksjon i årene 2005 til 2008. Da kjøpte vi Lars Lian sitt utsalg på Trondheim Torg. Det nye utsalget gjorde at produksjonslokalene på 60 kvadratmeter ble alt for små. I slutten av 2008 flyttet vi til Lade og åpnet også et utsalg i tilknytning til bakeriet. Dermed fikk vi tre utsalg i byen.

Suksess med fransk brød

Denys Favier er opptatt av håndverk og ekte råvarer.
– Vi lager brød som er laget for hånd. Brødene trenger tid og omtanke fra bakeren, ikke bare en maskin. Våre franske brød er uten sukker og fett. De har heller ingen konserveringsmiddel. Vi bruker også surdeig, men har litt gjær i tillegg, sier Favier.
Det er spesielt ett brød de har hatt kjempesuksess med. Det er brødet Campaillou.

– Ja, vi selger veldig mye av dette brødet. Faktisk er halvparten av vårt brødsalg på lørdager nettopp dette brødet.

Det rustikke og franske brødet Campaillo har blitt en kjempesuksess for Franske Nytelser.

Det rustikke og franske brødet Campaillo har blitt en kjempesuksess for Franske Nytelser.

Foto: Oddbjørn Roksvaag, Vest Vind Media

– Hva er så spesielt med dette Campaillou?
– Det er et rustikt fransk brød. Det er veldig luftig og inneholder 80 prosent vann. Det er en veldig løs deig og heves i to omganger. På grunn av den store vannmengden er brødet vanskelig å bake. Melet vi bruker er et fransk spesialmel vi kjøper fra Pals. Vi bruker 20 kilo av dette melet hver dag. På lørdagene bruker vi 60 kilo av dette melet. Brødet stekes i steinovn, sier Favier. Brødet har blitt populært også utenfor Trondheims grenser og det er ikke uvanlig at kunder kjøper med seg 10 brød som de fryser ned når de kommer hjem. Brødet er på 600 gram og koster 52 kroner.

Trønderne skeptiske

Brødene hos Franske Nytelser går unna, men Favier har strevd mer for å få trønderne til å smake på franske kaker og andre søte fristelser. I konditoriet har de prøvd og prøvd. Det ene lekre produktet etter det andre har blitt satt frem i disken, men har ikke blitt solgt.

Og Favier har for lengst innsett at det tar laaang tid å innarbeide franske spesialiteter hos trauste trøndere og tror at det ville ha vært lettere å lykkes med dette i Oslo enn i Trondheim.

– Da vi startet var kanskje 90 prosent av konditorvarene våre franske, men slik er det ikke lenger. De mest populære produktene er ikke franske. Vår bestselger er den trønderske spesialiteten «potet» som er en porsjonskake av sukkerbunn, krem og et marsipanovertrekk som gjør at den ser ut nettopp som en potet. Vi får veldig mange gode tilbakemeldinger på vår «potet» og får ofte høre at den har samme smak som poteten på Eriksen Conditori.

Men Franske Nytelser sine makroner har trønderne trykket til sitt bryst. Det samme gjelder også croissantene som er laget helt fra grunnen og med fransk lidenskap.

Har tilført noe nytt

Til tross for at Favier og resten av staben i Franske Nytelser har hatt en stri tørn med å overbevise trønderne om å smake franske spesialiteter, så har det skjedd nye i Trondheim de siste årene innenfor utvalget av baker- og konditorvarer.

– Føler du at du har tilført markedet i Trondheim noe med dine produkter?
– Jeg tror det, siden vi har faste kunder. Men det er forskjell på norske og franske kunder. En fransk kunde kommer ofte inn i bakeriet, mens nordmenn kommer sjeldnere. Men nordmenn er ofte veldig fornøyde og er flinke til å gi tilbakemeldinger. Årsaken er nok sammensatt, men har nok en del med å gjøre at kundene i Frankrike har høyere krav til baker- og konditorvarer, sier Favier som ser stor forskjell på det som tilbys av baker- og konditorvarer nå i forhold til for 17 år siden da han kom til byen. Noe av den forskjellen har han selv bidratt med.