Byens bankende bakstehjerte der ordføreren er superfan

Oddbjørn Roksvaag

REDAKTØR

Med unntak av 17. mai, er det ingen andre dager det koker mer enn under Sildajazzen og ingen dager der bakeriet med det store hjertet virkelig får vist seg frem.

Vi har en avtale klokken 14, men er der en halvtime før og ser på livet i Haraldsgata. Før vi rekker å se så veldig mye, blir vi hanket inn av Karianne Hauge Aksland.

– Beklager, vi er litt tidlig ute, men ingen hast, vi kommer tilbake klokken 14.00, bedyrer vi.

– Nei, bare å komme inn nå. Jeg skal hente Svein Arne. Han sitter bare og snakker med ordføreren.

Og på et bord i hjørnet sitter ordfører Nils Konrad Bua (H) og tar seg en pause på en travel festivaldag. Og like selvsagt sitter Svein Arne ved samme bord og tar en løselig prat sammen med ham.

Vi hadde jo ikke avtalt noe møte med ordføreren, men greier ikke helt å slippe tanken når han bare er noen meter unna. Vi spør like godt om han kan bli med på den første delen av intervjuet og han svarer ja og tar seg tid. Det skal vise seg at han er over gjennomsnittlig interessert i bakevarer.

For Bua handler Naturbakst om mye mer enn brød og boller.

– En kamerat av faren min lå på sykehuset på Haukeland i Bergen med kreft. Han hadde ikke spist på flere dager. Så kom faren min innom med boller fra Naturbakst, og plutselig fikk han lyst på mat igjen. Den opplevelsen glemmer jeg aldri. Da min far også fikk kreft, tok jeg med boller fra Naturbakst. Det hjalp på appetitten.

Ordfører Nils Konrad Bua smiler bredt når han skal beskrive Naturbakst.

– Om det står 50 i køen, så føler alle at det bare er dem Svein Arne snakket med. Han ser deg, han prater med deg, og du går derfra og føler deg som den viktigste kunden i verden.

Han mener at det er nettopp denne kombinasjonen av god bakst og menneskelig nærhet som gjør Naturbakst til en institusjon i byen.

Mens ordføreren skryter uhemmet av den institusjonen Naturbakst har blitt i byens sentrum, sitter Svein Arne og Karianne og hører på. Og når ordføreren takker for seg, er det naturlig å spørre hva de tenker om de flotte ordene som ordføreren nettopp har sagt.

– Det var veldig fine ord og jeg kjente at det betydde noe. Jeg kjente det ble fuktig i øyekroken, sier Svein Arne og får en bekreftelse fra Karianne.

Fjerde generasjon

Karianne Hauge Aksland er fjerde generasjon baker eller konditor i familien, men det var langt fra opplagt at hun skulle gå inn i familieyrket.

– Pappa (Geir Hauge) sa alltid: Du må ikke bli baker. Det er altfor tungt for en jente, ler hun.

Hun prøvde seg på vanlig videregående, men fant aldri roen i klasserommet. Valget falt på kokkeskolen, og der ble hun sendt inn på bakeriavdelingen.

– Læreren visste hvem jeg var. Han ble så glad da jeg kom, og sa: «Det er jo her du hører hjemme.»

Etter læretid hos Solbrød i Bergen jobbet hun ved flere bakerier hjemme i Haugesund, ble hun arbeidsledig i 2001. Det var da faren kom med ideen:

– Vi var ute og kjørte, og så stoppet han bilen utenfor et tomt lokale. «Skal ikke vi starte et bakeri her, du og jeg?, spurte han. Jeg trodde han tullet, men slik ble det, og det har jeg ikke angret på.

Fra redningsøvelser til bakerhatt

Kariannes vei inn i baker- og konditorbransjen, er som for veldig mange andre familiebedrifter. Svein Arne derimot, har en litt annen historie.

Han er utdannet ingeniør og på en julebordskveld i Naturbakst i 2001 traff han det som ble kvinnen i hans liv.

– Ja, vi hadde julebord her i lokalene til Naturbakst, men jeg syntes det etter hvert ble litt kjedelig og ville en liten tur på byen. Der traff jeg Svein Arne. Jeg var ikke der så lenge siden jeg måtte tilbake til julebordet, men vi avtalte at han skulle vente utenfor Naturbakst til etter at julebordet var ferdig.

– Det var svinkaldt i byen den kvelden, men jeg holdt ut og stod utenfor og ventet til Karianne kom ut fra bakeriets julebord utpå natta.

– Det ble kanskje varmere etter hvert?

– Ja, svarer Svein Arne med en lurt smil og etterfølgende latter fra dem begge.

Men Svein Arne hadde ikke tenkt å bli verken baker eller konditor selv om han nå hadde fått seg konditor-kjæreste, samboer og senere kone. Han jobbet som ingeniør med sikkerhetsopplæring ved Havarivernsenteret i Haugesund. 

Etter hvert bisto han i litt Naturbakst på fritiden. 

– Jeg hjalp til med lønn, HMS og kvalitet – ting de ikke syntes var gøy, forteller han.

Men med årene ble engasjementet for bakeriet større, og i 2016 tok han svennebrev som baker som praksiskandidat. Jeg ville ikke at Karianne skulle drive dette alene når faren hennes pensjonerte seg. Så da ble det baking på heltid.

Nå har de jobbet sammen i mange år og gjort Naturbakst til sitt eget. De har funnet formen og kan år etter år vise til gode økonomiske resultater. Selv om god økonomi er viktig i seg selv, er det kjærligheten til folk som er drivkraften for dem begge. 

Et bakeri med kultur i veggene

De første årene var knapphet på plass en utfordring. Da muligheten bød seg, kjøpte de halve bygget bakeriet holder til – sammen med moren til Karianne. Den andre halvdelen tilhørte en annen familie, Lindås-familien, som fortsatt er medeiere.

Midtgangen, som i dag brukes til konserter og sitteplasser, var tidligere bare en gjennomgang for hybler. Nå er det hjertet av lokalet.

Naturbakst er ikke bare et bakeri – det er også en kulturarena. Under Sildajazz blir bakeriet forvandlet til konsertscene med tre kvelder på rad med livemusikk. Og ellers i året er det jevnlige arrangement her.

– Vi har hatt lokale band, stand-up, pop-up-pizza og komikere. Folk elsker det intime her, sier Karianne.

Her skapes det møteplasser og tradisjoner.

Julebakekvelder – en tradisjon som vokste

En av de mest populære tradisjonene er julebakekveldene for bedrifter og vennegjenger.– Det startet med en lokal bank som spurte om vi kunne ha teambuilding før jul. Nå har vi nesten 20 kvelder i desember med julebakst. Bedrifter ringer et år i forveien for å sikre seg plass.

På disse kveldene får deltakerne grøt og rød saft, før de kjevler ut pepperkaker og andre julekaker. Baksten tas med hjem i fulle kakebokser.

– Det er bare latter og glede, og alle går ut døra med julestemning.

Gleden med å glede, står høyt hos dem begge.

Møteplass mot utenforskap

Ordfører Bua mener bakeriet spiller en viktig sosial rolle:

– Fredag klokken ti på Naturbakst kan være høydepunktet i uka for mange pensjonister og enslige. De får en kaffe, et smil og en plass ved bordet. Det er undervurdert hvor mye det betyr.

Karianne legger til:

– Det koster så lite å si hei, men det kan være dagens høydepunkt for noen. Vi har kunder som ikke kjøper noe, men som alltid er velkomne.

Da vi var innom neste morgen for å ta noen bilder i produksjonen, stod Svein Arne utenfor lokalet og snakket med flere av kundene som allerede var på plass. En av dem var Jostein Jensen fra Mat Onna Bronå som er et ideelt, lokalt initiativ i Haugesund som startet rundt nyttårsaften 2020. Navnet betyr bokstavelig talt «mat under brua», og virker symbolsk på aktiviteten deres med matservering under Risøybrua. Initiativet ble startet av ildsjeler som Steinar Rønnevik, Jostein Jensen, Aina Solberg og Agnes Kristin Lauritzen. Selv er Jostein vært rusmisbruker og vet hva det dreier seg om. Han skryter uhemmet av samarbeidet med Naturbakst.

– Bli med inn, sier Svein Arne.

På vei til produksjonen går vi forbi et bord med fire eldre herrer som allerede er i gang med morgenkaffen på bakeriet.

– Denne gjengen er tidlig på plass. I dag har de vært her siden halv sju.

– Når åpner dere?

– Sju.

– Så de slapp inn før åpning?

– Ja, de kom inn bakveien. De er lommekjente her. Bare trivelig det, sier Svein Arne og beviser nok en gang det store hjertet de har for byens befolkning. Her er alle like velkomne.

Bakeriet har åpent sju dager i uka, hele året. Det er altså bare et par dager i året det man ikke møter smilene og håndverksbakst hos Naturbakst. 

Kvalitet fremfor vekst

De siste årene har omsetningen vokst jevnt. I 2020 omsatte de for 15 millioner og i 2024 for 25 millioner – det aller, aller meste er solgt over egen disk i Haraldsgaten. Unntaket er litt leveranser til hoteller og restauranter. Og når det står «Hamburgerbrød fra Naturbakst» i menyen, merkes det på stoltheten hos bakerieierne.

– Det bygger omdømmet vårt, sier Svein Arne og Karianne.

Og med de gode resultatene bakeriet kan vise til de siste årene, så ville svært mange tenkt at neste skritt er å ekspandere med flere utsalg. Men Karianne smiler og rister på hodet når dette bringes på banen. 

– Jeg har to føtter på bremsen og en hånd på håndbremsen.

Samtidig kikker hun bort på ektemannen og sin «partner in business» og vi ser at Svein Arne kanskje har tenkt denne tanken litt lenger.

– Det har ikke vært aktuelt så langt, men det har ikke manglet på tilbud. Mange har tilbudt oss lokaler, men vi har sagt nei til alle. Men skulle det komme en helt spesiell beliggenhet, så kan det hende vi vurderer det. Men samtidig vil vi være knallgode her vi er. Hvis vi vokser for mye, mister vi nærheten til kundene – og det er jo det som gjør dette spesielt.

En historie om fellesskap

For Karianne og Svein Arne er det menneskene som gir mest energi.

– Jeg kunne ikke tenke meg at andre skulle ta over da faren min begynte å tenke på pensjon. Dette er vår baby, sier Karianne.

Svein Arne trekker frem arbeidsmiljøet som nøkkelen til suksessen:

– Vi har fantastiske ansatte. Det gjør at vi kan være ute i butikken og møte folk, ikke bare stå med deigen hele dagen.

Naturbakst har alltid vært en viktig førstearbeidsplass for unge.

– Vi lærer dem å møte opp, være pålitelige og ta ansvar. Det er verdier de tar med seg videre i livet, sier Karianne.

Hei!

Om tre, fem eller ti år kan Naturbakst ha nye konsepter og flere kulturarrangementer, men sjelen skal være den samme. 

Og det tror vi dem på.

– Vi vil bygge videre på det vi har. Sjelen i bakeriet skal aldri forsvinne, sier Karianne.

Svein Arne avslutter med et smil:

– Så lenge vi kan si hei til folk over disken, er vi der vi skal være.