Bransjen har ikke råd til å si nei

Sigurd Ecklund AS er en nisjeleverandør til konditorier, bakerier, restauranter, hoteller og iskremfabrikker, av spiselig dekor og syltetøy fra egen fabrikk. Bedriften har hatt en relativ jevn omsetning de siste årene, og kunne i 2014 vise til en omsetning på 29,3 millioner kroner. Geir Hansen i Sigurd Ecklund AS sier at det er tøffe tider med euro og valutaen nå, og at det gjør det vanskelig når man må importere ting.

– Det er begrenset antall mennesker i landet og det er begrenset hvor mye marsipan vi klarer å dytte på dem, ler Hansen.
– Det er tøffe forhold i bransjen, det er bare å bite tennene sammen og stå på, og da er det viktig med tillegg som Halloween, sier han.

For det er bare dager igjen til den omdiskuterte feiringen av den amerikaniserte «høytiden» Halloween – 31. oktober.

Kommet for å bli

Hvordan er etterspørselen etter Halloween-dekor, er den økende i bransjen?
– Absolutt, og jeg har en privat tese om det; nå er jeg 54 år og det er uvant og noe rare greier for meg og mange andre med Halloween. MEN det er dette som gjelder for for 10-åringene i dag – de er født med dette her! Det er en del av kotymen og sesongen, dette er bare noe som øker og øker. Lik det eller ei, det kommer til å fortsette å øke, sier Geir Hansen, og oppfordrer bransjen til å dundre på før Nille og andre overtar dette markedet.
– Dette er bare noe vi må få med oss, det kan bli en viktig inntekt for bakerier og konditorier, så her gjelder det å få tak i mer-salget, sier han. Hansen legger forøvrig til at det er en del kunder som er flinke og lytter til den yngre generasjonen.
– Vi er snart solgt ut og har bare noen få artikler igjen. Det er flere vi er helt tomme for, og vi ser en økning fra i fjor, opplyser han.

Til Halloween er det produkter som marsipanskilt, sjokoladeskilt, trekk og pynt til muffins og cupcakes som gjelder. Sigurd Ecklund AS selger også mye av sukkerfigurer i 3D, oransje og sort marsipan, og mat-spray i samme fargene.
– Det gjelder å se mulighetene, det er ikke så fett i bransjen at vi har råd til å si nei. Det er det samme med Valentines day, akkurat det samme! Dagens ungdom vet hva det er, sier Hansen.

Armer og bein

Farsdag og morsdag er to godt innarbeidede dager, også der merker dekorleverandøren en svak økning i salget. Men Halloween og Valentine er helt klart de dagene hvor det merkes mest stigning fra år til år. Julen er et kapitel for seg selv hos Sigurd Ecklund, hvor de kan skryte på seg en produktkatalog på hele 29 sider.
– Vi tør påstå at vi har den mest omfattende  julekatalogen når det gjelder bakeri og konditori bransjen – 29 sider og det sier litt, ler Hansen.
– Produktene er ute i markedet nå, og vi har alt mulig.  Det går mest i spiselig pynt og embalasje, og spesielt marsipan, opplyser han.

Og det er spesielt den kjente Lübeck-marsipanen som Hansen refererer til – Sigurd Ecklund har en egen fabrikk som produserer produkter basert på Rolls Royce´n innen marsipan. Og denne utgjør en stor del av bedriftens omsetning, får jeg vite.
– Vi selger også mye krydder som nellik, allehånde, ingefær og sånne ting som har med julebaksten å gjøre, sier Hansen, og legger til at salget har vært i gang siden medio oktober, og at det nå blir et hardt press frem til første og andre uka i desember.
– Da er det armer og bein, ler Geir Hansen.

Historikk bak Halloween

Allehelgensaften, på engelsk kalt Halloween, er en helligdag hvis opprinnelse er feiringen av allehelgensdag, festen for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. Denne feires i Den katolske kirke 1. november, og allehelgensaften (egentlig aftenen før allehelgensdag) feires derfor i katolske områder 31. oktober. I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse, og ifølge keltisk tradisjon på kvelden den 31. oktober. Ordet halloween stammer fra det engelske All Hallows Eve, (All) Hallows Eve eller All Saints Eve, det vil si «alle helliges kveld», den katolske minnefesten for helgener og martyrer som ikke har egen dag i kalenderen.

Ifølge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre. Vanlige halloween-figurer i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, hekser, zombier, demoner, røde smådjevler, svarte katter, edderkopper og vampyrer, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankensteins monster. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i halloween-feiringen. Det gjelder særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde. Svart og oransje er blitt typiske halloween-farger og står for henholdsvis «natt og mørke makter» samt «gresskar og markens grøde».
 – Wikipedia.