Norge hadde tidligere flere beredskapslagre for korn. De ble bygget ned for en del år tilbake. Nå har diskusjonen om dette blusset opp igjen med krisen i Ukraina. Russland og Ukraina står for rundt 30 prosent av verdens hveteproduksjon.

Det står en rekke siloanlegg rundt om i landet. Noen er bygget om til leiligheter. Det største siloanlegget er i Stavanger der det også har vært foreslått å bygge leiligheter, men den planen er ennå ikke sluttbehandlet i kommunen.

Stavanger-siloen, som eies av Felleskjøpet Agri og har en kapasitet på 195 000 tonn, har tidligere vært beredskapslager og er i dag bare delvis i bruk.

Administrerende direktør Bjørn Gjethammer i Norgesmøllene mener det er behov for beredskapslager av korn i Norge.

Administrerende direktør Bjørn Gjethammer i Norgesmøllene mener det er behov for beredskapslager av korn i Norge.

Hva blir det neste?

– Hvis jeg skal være helt ærlig tror jeg det er behov for et beredskapslager av korn i Norge, sier administrerende direktør Bjørn Gjethammer i Norgesmøllene.

– I gitte tilfeller er vi ikke sikre på at vi får tak i den riktige mengden av korn til en god kvalitet. Under koronaen hadde vi korn som lå i utlandet i månedsvis. Et eksempel var da vi hadde en stor bestilling på spelt fra Italia. Det tok seks måneder før vi fikk det opp til Norge. Det var på grunn av pandemien, og nå er det Ukraina, sier Gjethammer.

Han viser til at vi nå har og har hatt to hendelser bare i det siste, nemlig pandemien og krigen.

– Det var noe de færreste av oss hadde forestilt seg for kort tid siden. Det vi nå må spørre oss er: Hva blir det neste? Det som er helt sikkert er at det vil komme slike hendelser i fremtiden også. Og hvis krigen i Ukraina fortsetter vil dette påvirke prisene, og de vil kunne gå helt til himmels.

Statens ansvar

Men det koster å lagre korn i et beredskapslager?
– Ja, men kostnaden er ikke spesielt høy hvis det gjøres riktig. Hvor mye er du villig til å satse på at det ikke skal gå galt når du er ute og kjører den fine bilen din? Har du en kostbar bil er det selvsagt at du har kasko-forsikring på den. Slik bør vi tenke om et beredskapslager også, mener Gjethammer.

– Hvordan skal et slikt lager bygges opp, etter din mening?
– Det som er sikkert er at dette er et statlig ansvar. Staten må finansiere, men det betyr ikke at Staten selv behøver å bygge eller eie kornlagrene. Det kan vi være med å gjøre. Det er ikke snakk om milliarder av kroner. Det er ikke snakk om de veldig store kostnadene for å lagre for eksempel 200.000 tonn.

Du er positiv til det, eventuelt?
– Det er positivt å ha et kornlager i Norge, ja. Det vil blant annet hindre hamstring slik vi opplevde det senest nå i mars. Folk lar seg påvirke av en knapphet, men dersom vi alle vet at vi har et beredskapslager er det ikke nødvendig å få panikk slik enkelte har lett for å få i den situasjonen vi er i nå, understreker Bjørn Gjethammer i Norgesmøllene.

Karen Huffman, administrende direktør i Lantmännen Cerealia AS

Karen Huffman, administrende direktør i Lantmännen Cerealia AS

Også mel-lager?

– I dagens skiftende makromiljø er beredskapslagre relevante og viktige. Vi bruker våre møller både i Moss og i Oslo til dette. Vi har også muligheter for beredskapslager sammen med våre samarbeidspartnere og bønder, sier Karen Huffman som er administrende direktør i Cerealia AS. Hun kommenterer på vegne av Cerealia Norge.

– Vi ønsker å spre risikoen ved å ha tilgang på flere beredskapsformer der vi kan lagre korn. En løsning kan også være å produsere mel for beredskapslagring, sier Huffmann som legger til at hun og Cerealia er stolte over at Norge har så gode forutsetninger for kornproduksjon som vi har:

– Det muliggjør at vi kan forsyne det norske folk med gode og sunne kornprodukter av høy kvalitet, sier Karen Huffmann.