Totalvolumet for bakervarer har vært stabilt de fire siste årene. Det er en liten volumvekst siste år på cirka en prosent. Innkjøpsverdien på 11,9 milliarder gir en økning på cirka tre prosent i 2014. I det lengre perspektivet har forbruket av bakervarer sunket. Går vi tilbake til 2008 var forbruket på cirka 393 tusen tonn, eller 23 tusen tonn høyere enn i dag. I samme periode har folketallet økt med cirka 429 000. Innkjøpet av bakervarer per innbygger har altså gått mye ned. I tallene ligger alle varer, også det volumet som er kastet eller brukt som fôr.

Det er grunn til å anta at både butikker, storhusholdninger og forbrukere er blitt flinkere til ikke å kaste brødvarer. En nedgang i innkjøpt volum betyr ikke nødvendigvis at konsumpsjonen har sunket tilsvarende.

– Nedgang i konsumerte brødvarer har det likevel vært, blant annet som følge av det individuelle behovet for karbohydrater og andre næringsstoffer, dekkes av andre næringsmidler. I et «share of stomach-regnskap» er det frukt, grønnsaker og pasta som øker sine andeler. Overgang til grovere brødtyper, inklusive knekkebrød, har også medvirket til redusert konsumpsjon per innbygger, sier Sissel Flesland i Sissel Flesland Markedsinformasjoner.

Storhusholdningsmarkedet øker

Årets rapport viser store forskjeller i utviklingen mellom de ulike hovedvaregruppene – og innenfor hver hovedvaregruppe. Den store hovedgruppen «Ferske brød» står stille, mens økningen skjer mest på hovedgruppene «Bakeoff og Langtidsholdbart hardt brød». Ser vi nærmere på bakeoff, ser vi at det er wienerbrød og grovt brød stekt i butikk som øker, mens andre varegrupper innen denne hovedvaregruppen står stille eller går tilbake.

Nytt er det også at hjemmebaking vokser for første gang på mange år. Det ser ut til at flere har begynt å bake sine egne brød og kaker har blitt mer populært å lage selv.

Rapporten viser fordelingen på de fire omsetningskanalene i Norge: Dagligvarehandelen, Bakeriutsalg, Storhusholdningsmarkedet og Kiosk og bensinstasjonsmarkedet.

Det er neppe noen hemmelighet at det er storhusholdningsmarkedet som har sterkest utvikling over tid, og som etter all sannsynlighet vil fortsette veksten, sier Flesland.

Trender i markedet

Trender som gjør seg gjeldende fremover er:

–Det er økt bevissthet både fra forbrukere og kjeder om å kaste mindre bakervarer og mer fokus på pakningsstørrelser.

–Vi kjøper og spiser varer med lengre holdbarhet, blant annet fordi ferske bakervarer mangler distribusjon i dagligvarehandlene i de siste åpningstimene. Knekkebrød vokser fremdeles mye.

–Vi kjøper mer av dyrere bakervarer.

–Vi påvirkes mye av trender som lavkarbo og helse, herunder fokuset på redusert saltinnhold.

–Til tross for helsefokus ønsker vi å kose oss også med kaker og wienerbrød. Ferske mini fruktterter og kransekaker øker mye. Cookies, eclair, berlinerboller, vafler og lefser sammen med wienerbrød er også med på å dra opp omsetningen, sier Flesland.

Fakta:

Rapporten ble første gang laget for akkurat 20 år siden på oppfordring fra bransjen selv. Siden den gang har det vært et samarbeidsprosjekt, noe som blant annet innebærer at bransjeaktørene selv kan kjøpe rapporten eller deler av rapporten til rabatterte priser. Rapporten består av 3 deler:

Del 1 – Nøkkeltall om varegruppene

Rapportene viser omsetnings- og volumutvikling for 62 varegrupper over de fire siste årene med prognoser for innværende år og neste år med trender og distribusjon.

Del 2 – Bakervarebransjen

Denne delen handler om vareforsyningen, produksjon per fylke, import og eksportstatistikk, butikkantall fordelt på kjeder. De tre omsetningskanalenes omsetning er beskrevet, likeledes grensehandel, produksjonskjedene, alle store aktører og fylkesvis oversikt over bakerier med mer enn ett utsalg.

 Del 3 – Bakeriregisteret

Her finner du alfabetisk register over alle bakere og leverandører i Norge. Du finner også en egen fylkesvis oversikt over alle produksjonsbedrifter med omsetning for 2013 og 2014 og antall ansatte.