Årets tilbud fra Staten er på 805 millioner 

– Staten legger i dag frem et godt tilbud som svar på kravet fra et samlet jordbruk og følger opp stortingsmeldingene om økt selvforsyning og inntektsopptrapping, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Økte inntektsmuligheter

Tilbudet legger til rette for full kostnads­kompensasjon og økte inntektsmuligheter tilsvarende en økning i jord­brukets sammenligningsinntekt på 15 600 kroner eller 2,3 prosent fra 2025, før oppgjør, til 2026.

I 2025 budsjetteres det med at inntektsgapet kan bli tettet allerede i 2025. Markedsutviklingen på melk og kjøtt spiller på lag. Det bidrar til at inntektene kan øke mer enn det som fremgår av materialet. Partenes oppdrag fra Stortinget kan dermed gjennomføres med langt lavere rammer enn de foregående årene.

Årets ramme henger sammen med at det i år for første gang ikke skal forhandles om målpriser på melk. Dette ble besluttet i fjorårets jordbruksforhandlinger. Rammebehovet er derfor lavere i år enn tidligere i opptrappingsperioden. Endringen i prisen på melk som ble fastsatt av markedsregulator Tine i april har alene en verdi på over 500 millioner kroner. Det meste av det som det skal forhandles om i år er bevilgninger over statsbudsjettet.

Store deler av rammen har de siste årene gått til kostnadskompensasjon. Nå er kostnadsveksten mer normal. Det gir en betydelig lavere ramme enn de siste årene. For eksempel var kostnadsveksten fra 2022 til 2023 på nærmere 4 milliarder kroner.

Selvforsyning og beredskap

Styrking av den nasjonale beredskapen, inkludert matberedskapen, er en hovedprioritet for regjeringen. Løpende matproduksjon er det viktigste bidraget jordbruket har til beredskapen.

Regjeringens hovedstrategi for økt selvforsyning er å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og fôr. Det må gjøres på en måte som styrker jordbrukets konkurransekraft mot import, slik at etterspørselen etter norske jordbruksvarer øker.

Arbeidet med å øke selvforsyningsgraden må foregå på mange områder og vil strekke seg over tid. Tilbudet inneholder tiltak som gir bedre økonomi i kornproduksjon, satsing på frukt og grønt og bedre grovfôrproduksjon.

Beredskapslager for matkorn er nå etablert og statens forhandlingsutvalg foreslår økt støtte til lagring av såkorn. Dette er viktig både for beredskapen og tryggheten til befolkningen.

For å ivareta tilstrekkelig tilgang på såkorn, kan det gis tilskudd til beredskapslagring av såkorn som foreslås økt med 3 millioner kroner. 

For totalberedskapen er det også viktig med matproduksjon, næringsmiddelindustri og bosetting i Nord-Norge. Regjeringen har hatt en sterk Nord-Norge satsing innen flere områder. Årets tilbud bygger videre på denne satsingen og foreslår en betydelig økning for landbruket i Nord-Norge.

Klima, natur og miljø

– Tilbudet har en sterk prioritering av klima, natur og miljø, og fortsetter å dreie jordbruksavtalen i en mer klima- og miljøvennlig retning. Dette er også et sentralt premiss og et av vilkårene i regjeringens opptrappingsplan, sier Søyland.

Staten foreslår å avsette 10,8 milliarder kroner til ordninger med natur-, miljø- og klimaeffekt. Årets tilbud legger til rette for fortsatt satsing på å følge opp Helhetlig plan for Oslofjorden med målrettede tilskuddsmidler. Regjeringen mener alvor med at klimagassutslippene må ned. Tilbudet prioriterer derfor oppfølging av klimaavtalen med jordbruket gjennom tiltak som bidrar til reduserte utslipp av metan og lystgass. Videre prioriterer staten tiltak for å legge til rette for god oppfølging av det nylig fastsatte gjødselregelverket.

I tilbudet ligger også en kraftfull satsing på setring for å bidra til å ivareta Norges forpliktelser til UNESCO, økt bruk av utmarksbeite og bygge opp under verdiskaping innen lokalmat og reiseliv. 

Økologisk

Stortinget har vedtatt et nytt ambisiøst mål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Tilbudet legger opp til å styrke økonomien i økologisk produksjon av korn, melk og frukt og grønnsaker gjennom økte tilskudd.

Investering

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) er kraftig økt de siste årene. Regjeringen har i sin regjeringsperiode økt bevilgningene til IBU-ordningen med nærmere 90 prosent. IBU-midlene er viktige for å modernisere og effektivisere landbruket. Midlene har også en tydelig distrikts- og strukturprofil, for å legge til rette for investeringer i fremtidens landbruk over hele landet.

Omlegging til løsdrift for storfe innen 2034, dyrevelferd, aktiv setring, bidrag til økt selvforsyning og matproduksjon i Nord-Norge utgjør viktige prioriteringer innenfor ordningen. IBU-midlene har sammen med inntektsmuligheter og velferdsordningene betydning for rekruttering av unge bønder inn i næringen.

Nord-Norge

Regjeringen er opptatt av utviklingen i Nord-Norge, og prioriterer landbruket i landsdelen, både med økning i produksjonstilskudd og ved at det settes av en egen rekrutteringskvote for melkeproduksjon på 4 millioner liter til folk som vil starte med melkeproduksjon.

Hva betyr tilbudet for forbrukerne

Det er nå svært få varer som har målpris. Bare poteter, matkorn, noe grønnsaker og frukt. Jordbruksavtalen vil derfor ha liten påvirkning på matvareprisene.

Med dette tilbudet har regjeringen i sin periode økt støtten over jordbruksavtalen med 68 prosent, og det innebærer at bevilgningsnivået økes til 29,5 milliarder kroner. Det er bare Forsvaret som har hatt større budsjettvekst enn jordbruket de siste årene.