Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog i BAMA

Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog i BAMA

Jon-Are Berg-Jacobsen

Gunn Helene Arsky var en av foredragsholderne under den nylig avholdte Ceralfagdagen. Hun er ernæringsfysiolog og har jobbet med kostrådgivning, foredrag og veiledning i flere år. Hun har også gitt ut et titalls bøker om helse og ernæring, deriblant flere lærebøker. Hun jobber i dag som ernæringsfysiolog i Bama-gruppen og ser på nært hold hvilke råvarer som er hyppe og selger.

Triggerprodukter for de unge

Hun tok deltakerne på Cerealfagdagen med på en reise i de mest populære råvarene som kan gi bransjen nye muligheter rettet mot de unge forbrukerne. Mange i denne gruppen er opptatt av sunne enkeltråvarer og ved å ta disse inn i tradisjonelle produkter kan man nå de unge kundegruppene.

– De unge handler mer og mer på nett. For bransjen gjelder det å finne triggerprodukter som gjør at unge personer kommer inn i bakeriet for å handle. De er på jakt etter disse spesielle ingrediensene og derfor er det viktig å ha dette for å trekke dem til bakeriutsalgene.

– Tenk litt nytt og annerledes. Få disse signaturingrediensene inn i noe som er kjent. De unge ønsker seg dette, sier Arsky.

Her er råvarene du bør vurdere å bruke for å nå de unge kunde:

Grønnkål

Dette er en god gammel norsk plante som har reddet oss gjennom mang en kald vinter i tidligere tider. Grønnkål er det man har valgt å kalle en supermatvare ut fra dens store innhold av ulike næringsstoffer. Den er full av næringsstoffer som vitaminer og mineraler. Den inneholder også mer kalsium enn melk. Og hjertevennlige svovelstoffer. Den er også fiberrik og gir mulighet for å merke varen med helsepåstander.

Eksempel på bruk er hele biter av grønnkål i knekkebrød. Det finnes også eksempler på brød med urhvete, ost og grønnkål.

Interessen for søtpotet har eksplodert de siste årene.

Interessen for søtpotet har eksplodert de siste årene.

Foto: Bama

Søtpotet

For 10 år siden kunne man nesten ikke oppdrive denne grønnsaken i Norge. Etterspørselen startet i det små, men plutselig fikk produktet en kjempeboost i julen for tre år siden. Bama hadde besluttet å lansere søtpotet i forbindelse med en «kom i form»-kampanje i januar. De ville ha søtpotet tilgjengelig i dagligvarebutikkene og ha gode tilbud på den «nye» grønnsaken. De hadde forberedt seg godt og planlagt tilgjengeligheten. Men ingen hadde forutsett effekten av at Lise Finckenhagen stod frem og viste frem søtpotet på TV, så gikk folk mann av huse. I løpet av noen uker i januar hadde lille Norge tømt Europa for søtpotet. Siden er importen av søtpotet mangedoblet. Man ser nå på muligheten for å dyrke denne i Norge.

Søtpotet ligner på gulrot, også i sødme og farge. Den finnes i flere typer. Den oransje typen har mer betakaroten enn gulrot. Det finnes også et stoff i søtpotet som demper blodsukkerstigning etter et måltid. Det har gjort at mange diabetikere har kastet seg på dette produktet. Søtpotet må varmebehandles før den spises. Den passer godt til baking og i ulike blandinger siden den da blir bakt eller oppvarmet. Det finnes i dag for eksempel søtpotetrundstykker i markedet.

Bær og spesielt blåbær settes høyt av unge og sunne forbrukere.

Bær og spesielt blåbær settes høyt av unge og sunne forbrukere.

Foto: Bama

Bær

Norge ligger på Europatoppen i bruk av bær per forbruker. En av de mest populære bærene er blåbær. Tilgangen til bær utenfor den korte norske sesongen har blitt veldig mye bedre de siste årene. Hageblåbærene er hvite inni, men har akkurat samme næringsinnhold som ville bær. Blåbær inneholder antocyaniner og en god del fiber.

Edamame-bønner

Dette er soyabønner. I Norge er disse så langt kun mulig å få kjøpt som frossenvare. Det jobbes med å se om det er mulig å dyrke edame-bønner i Norge. De er veldig næringsrike og har et stort innhold av proteiner og aminosyrer. Dette er et veldig interessant produkt for vegetarianere og veganere. De er også rike på jern og inneholder masse isoflavoner.

Disse kan også bakes med og has i deig. De er i dag blant annet brukt i kjeks.

Chiafrø

Chiafrø kommer fra mynthe-familien og dyrkes i Andesfjellene. De inneholder mye proteiner og er veldig jernrike, samt har et stort innhold av fiber og omega3. I motsetning til linfrø som har et hardt skall der du må knuse det for å få tak i næringsstoffene, løses chiafrøene opp under fordøyelsen. Det gjør at vi får nyttiggjort oss alle næringsstoffer i frøet uten å trygge dem. Frøene er gelerende og kan suge opp veske inntil 11 ganger sin egen vekt. Det høye nivået av omega3 og fiber har gjort at EU har en grense på anbefalt maksimalinntak av chiafrø på 15 gram per dag.

Chriafrø brukes i dag i mange typer brød, både grove og fine.