I følge tall fra SSB, vil det være behov for 100 000 fagarbeidere i Norge i 2030, og Gerd Kristiansen i LO mener at dagens yrkesskolemodell bør byttes ut med en statelig faghøyskole. Ulik kvalitet i dagens yrkesskolemodell, synkende søkertall og lav status er bakgrunnen. Kristiansen sier til Klassekampen at hun tror flere elever vil velge yrkesfag hvis de ser de har karrieremuligheter.

Modellen henter hun fra Tyskland der det finnes praktiske utdannelsesløp helt opp til doktorgrad.

– Dette blir ikke en akademisering. Faghøyskolene skal være tett koblet sammen med arbeidslivets behov og hva eleven faktisk skal gjøre når han eller hun kommer ut i jobb, sier Kristiansen til Klassekampen.

– Rådgivningen er definitivt for dårlig. Ofte består den av folk som har vært innenfor skolesystemet hele sitt liv, sier hun til avisen.

 

BKLF er enig

– Jeg er enig i at det er behov for en likeverdig, høyere yrkesfaglig utdanningsvei i Norge, sier Gunnar Bakke, medlem i Faglig Råd for Restaurant og Matfag og daglig leder i BKLF. I dag er det slik at det finnes få veier fra yrkesfagene og inn i akademia. Man mangler derfor mulighet til å starte med yrkesfaglig bakgrunn for deretter å kunne ta høyere akademisk utdannelse senere. Diplombakerutdannelsen er bransjens første skritt på veien til høyere utdannelse der avlagt prøve gir universitetspoeng, men mer kan gjøres mener Bakke.

– For de som ønsker å skaffe seg en høyere yrkesfaglig utdanning finnes det i dag noen fagskoler innen enkelte fag, men deretter er veien stengt for høyere utdanningsløp uten at man går direkte over i akademia som høyskole eller universitet. LO sitt ønske om en faghøyskole, som kan tilby et yrkesfaglig løp med høyere yrkesfaglig utdanning basert på den enkeltes arbeidslivserfaring, er dermed i tråd med det vår bransje trenger.

Bakke mener at fremtidens arbeidsliv og ikke minst i baker- og konditorbransjen, behøver både høyt kompetente fagarbeidere, men også noen flere med akademisk utdannelse, gjerne med bakgrunn fra yrkesfag. Nye utfordringer stiller store krav til alle former for kompetanse i bransjen.

– En ny faghøyskole bør bygge på den eksisterende fagskolen, og gi en høyere yrkesrettet utdanning som bygger på fagbrev og erfaring fra arbeidslivet.  Ved å bygge to ulike, men likeverdige utdanningsveier opp til doktorgrad, og sikre at man kan veksle begge veier mellom disse to, vil vi få et helhetlig utdanningssystem rigget for fremtiden.

Gunnar Bakke deler også Gerd Kristiansen sin analyse av rådgiverne i ungdomskolen.

– Det er på tide at yrkeslærere eller folk fra bransjene overtar rådgivningstjenesten i ungdomskolene.