Edvard Skramstad, faglært servitør og restaurantsjef, skrev et innlegg i Aftenposten som traff oss – Norge mangler fagarbeidere, ikke mastergrader. Vi lurer på om Kunnskapsdepartementet er klar over hva Direktoratet holder på med? Direktoratet beskriver formålet med dette forsøket blant annet med at kompetansen til fagarbeidere er etterspurt og verdifull i det norske arbeidslivet. For å stille enda sterkere på arbeidsmarkedet er det derfor viktig å kontinuerlig holde seg oppdatert og delta i videreutdanning, kurs og kompetansetiltak. Sier de i direktoratet.

Regjeringens NOU 2020:2 «Fremtidige kompetansebehov III – Læring og kompetanse i alle ledd» sier at mangelen på faglært arbeidskraft har økt flere år på rad. Og les hva Regjeringen skriver videre: «Mye læring i kompetansesamfunnet skjer gjennom deltakelse, utprøving og samhandling, også mellom ulike utdanningsgrupper og ulike typer kompetanse. Det er en økende erkjennelse av at ikke bare akademisk, men også yrkesfaglig kompetanse er svært viktig for innovasjon».

Om Direktoratet spør servitøren Edvard, en helsefagarbeider eller en tømrer, en frisør eller en elektriker om dette er en fornuftig måte å bruke statlige midler på, så kan vi bare anta at de sier nei. Er ikke fagutdanning en god nok utdanning? Vi mener jo. Opplæring på arbeidsplassen, naturlige jobb-bytter, kontinuerlig påfyll av ny teknologi som tas i bruk hele tiden – dette er også kompetansetiltak som tilfører verdi for fagarbeideren og arbeidsgiveren.

Les også: De tause bakerne

Yrkesfaglig utdanning må satses på, siden dette er hva næringslivet trenger mest av i uoverskuelig fremtid. NHOs kompetansebarometer 2021 sier at «videregående utdanning innenfor yrkesfag er etterspurt av rundt 65 prosent av bedriftene og hele 40 prosent oppgir i stor grad å ha et slikt behov. Dette er for øvrig en økning på seks prosentpoeng fra fjoråret og behovet for denne kompetansen er dermed på det høyeste nivået vi har kartlagt».

For vår egen del, NKL – Norges største interesseorganisasjon for faglærte kokker, så ønsker vi heller at Direktoratet ser mot Regjeringens rapport «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon». Kanskje kan noen av disse midlene knyttes opp mot utvalgets anbefalinger? Kan Direktoratet bruke ressursene sine på forslag nr. 5: «lovpålagt fagutdanning hos mat- og helselærere»? Eventuelle penger til overs kan brukes på punkt 13 i anbefalingene: «Etter- og videreutdanning av ledere i bransjen, særlig innenfor ledelse, organisasjon og økonomi». Da kan de sende e-post til de som allerede har valgt å bli ledere, i stedet for til fagarbeiderne.

Hvorfor fjerne fagarbeideren fra sin jobb? En fantastisk fagarbeider trenger ikke nødvendigvis å bli en god leder eller ingeniør.

La folk få velge selv.

Ikke bruk statlige midler på å forsøke å få fagarbeidere til å velge bort faget sitt.