Mattilsynet har nå offentliggjort utkast til revidert forskrift med tilhørende veileder. Det får Lang i MyFoodOffice til å reagere.

– I stedet for å gjøre Nøkkelhullsmerket mer forståelig, velger myndighetene å videreføre svært komplekse og tvetydige krav til hvordan bakeren skal beregne fullkornsandel på brød og bakervarer. Dersom Helsemyndighetene ønsker at flere skal merke brød med Nøkkelhull, må de lytte til bransjens innspill. I stedet får dette en konkurransepolitisk slagside som favoriserer industrielle aktører, som har volumsalget til å forsvare de ekstreme ressursene disse bestemmelsene krever, sier Lang.

Slik skal det beregnes

– For en vanlig forbruker er forståelsen av fullkorn ganske enkelt, eksempelvis om brødet er bakt med siktet hvetemel eller fullkornsmel. Mens myndighetene har begitt seg ut med svært komplekse beregninger med en inkrementell nytteverdi som er minimal. Man skal for hver enkelt ingrediens innhente opplysninger om vanninnholdet, og beregne et vektet gjennomsnitt av tørrstoffinnholdet, og det lenge før man i det hele tatt har sett på hva fullkornsmengden er. En enklere tilnærming ville vært å beregne fullkornsandelen utelukkende på produktets korndel. Da trenger man kun å innhente opplysninger om korningrediensene. Men dette forslaget har myndighetene glatt sett bort fra. Høyreregjeringen har gått høyt på banen om å forenkle, avbyråkratisere og effektivisere. Men det gjelder ikke Nøkkelhullsordningen tydeligvis, sier Lang.

Komplekst og håpløst

– Bestemmelsene er så komplekse at myndighetene selv ikke ser hvor håpløst definert dette er. Skal man ta bestemmelsene på alvor betyr det at fast bakemargarin vil redusere fullkornsandelen, mens bruker man rapsolje får det ingen innvirkning på fullkornsandelen. Et annet eksempel er at om man tilsetter kli i brødet, så vil brødet alt annet likt, bli definert som mindre grovt.

– Vi har forhørt oss rundt i bransjen, og det er ingen som følger bestemmelsene slik de er formulert i dag. Da må man stoppe opp og spørre seg hvorfor. Brødskala’n scorer høyest på forbrukertillit, den er god og enkel å forstå. Kanskje myndighetene har noe å lære av norsk bakerbransje?

– Ingen skam å snu

– Bransjen jobber hardt for å støtte opp under #MerAV kampanjen. Da må myndighetene sørge for at bransjen kan ta i bruk et Nøkkelhullsmerke som gir mening, som en del av denne kommunikasjonen. Matminister Olaug Bollestad er opptatt av mangfold på produsentsiden. Da må hun sørge for merkeordninger som lar seg gjennomføre i praksis også hos små og mellomstore aktører. Kravene skal være strenge og støtte opp om sunt kosthold, men de må også være forståelige. Det er ingen skam å snu, det er fortsatt muligheter å rette opp i denne håpløsheten, avslutter Lang.