Endelig får lefsebakeriet nok strøm
Et år etter at Vestlandslefsa og Li-Klenning kom til Baxt, får endelig bakeriet i Lierne nok strøm.
Publisert
Det er ikke bare å sette på mer strøm, og så blir det mer lefser.
Kapasiteten på strømlinjene har hindret Baxt i å produsere nok lefser. Nå blir det ordnet. Men det betyr ikke at det plutselig blir økt produksjon over natten, forteller fabrikksjef Arve Gåsbakk:
Ny trafo
– Nå installeres det ny trafo. Men det er ikke bare å sette på mer strøm, og så blir det mer lefser, sier han.
Les også: Mer fransk luksus til folket
For drøye to år siden fortalte han til lokalmediene hvordan industriområdet på Sørli ikke hadde nok strøm til at Baxt kunne øke produksjonen videre fra ti millioner lefsepakker i året. Siden har både kommune og fylkeskommune stått på for å få til en løsning.
Det ble dyrt, og det ble løst. – Kommune og fylke skal ha skryt, sier Gåsbakk.
Tre skift
– Fabrikken går døgnet rundt. Vi kjører ut to–tre vogntog med lefse hver uke. Antallet lefser blir enormt – vi kan produsere 200 til 220 singelpakker i minuttet, forteller Gåsbakk.
I fjor tok lefsebakeriet i Lierne over Vestlandslefsa og Li-Klenning. Orkla fikk med lefsevirksomheten da konsernet kjøpte Rieber & Søn i 2013, men solgte til Baxt Lierne i fjor sommer.
Nedleggelser
Da hadde lefsebygda en turbulent historie bak seg. Gründer John Helge Inderdal startet det første lefsebakeriet i Lierne i 1989. Rieber overtok i 2011. Da Orkla kjøpte Rieber, ble bakeriet i Lierne med 80 ansatte lagt ned.
Totalt forsvant en femtedel av arbeidsplassene i trøndelagskommunen da bakeriet ble lagt ned, skriver fagbladet NNN-arbeideren. Inderdal prøvde på nytt, hans nye prosjekt Drømmebakeriet endte i konkurs, men så overtok Baxt med gode resultater.
Klenning kom hjem
Og så kom altså Vestlandslefsa og Li-Klenning hjem i fjor.
– Ting endrer seg over tid, men grunnlaget er det samme. For å få minst mulig svinn i butikkene, må vi tilpasse produktene litt. Klenningen, for eksempel, har lengre holdbarhet nå, sier Arve Gåsbakk.