TEKST: Heidi K.E. Greger        KILDE: http://www.matopskrift.no/

Fett er oppbygd av oksygen, hydrogen og karbon, og gir blant annet energi; ca 9
kcal pr gram. Et for fettholdig kosthold kan resultere i mange alvorlige helsetilstander,
som hjertelidelser, kreft og diabetes, men vi må være klare over at fettet
har en nødvendig funksjon i kroppen. Underhudsfettet isolerer mot varmetap, og
fett beskytter også de indre organene mot støt og slag. Det suger også opp de fettløselige
vitaminene (A, D, E og K) og transporterer dem. Fettet er essensielt for
celleoppbygging og nervesystem, og produserer i tillegg hormoner. Dette er noen
av funksjonene fettet har, men slett ikke alt. Derfor må vi innse at kroppen trenger
et visst fettlager. Det som er viktig, er å velge rett fett.

DE ULIKE FETTTYPENE Mettet fett finner vi mest av i kjøtt og melkeprodukter,
men det finnes også i en del plantefett. Det er dette fettet vi får i oss for mye av,
siden for store mengder bidrar til å tette blodårene våre.

Enumettede fettsyrer hardner noe i kjøleskap. Olivenolje, for eksempel, endrer
konsistens i kulde og blir mer tyktflytende. Plantefett inneholder mye av det
enumettede fettet, og denne fettypen påvirker ikke kolesterolet i blodet.

Flerumettede fettsyrer er flytende ned til 5 kuldegrader. Det finnes mest flerumettet
fett i plante- og fiskefett, for eksempel soyabønner og fet fisk, og dette
fettet har en gunstig effekt på blodkolesterol.

Essensielle fettsyrer er benevnelsen på fettsyrer som kroppen ikke selv kan lage.
De må derfor tilføyes gjennom maten. Dette gjelder de flerumettede fettsyrene
omega-3 og omega-6. Forholdet mellom de to oljene bør være 2:1, altså størst
forekomst av omega-3. Ubalanse i forholdet mellom omega-3 og omega-6 bidrar
til livsstilssykdommer som blant annet hjertesykdom, diabetes 2 og kreft. Omega-3
finner vi i fiskeoljer og grønne blader/planter, og omega-6 finnes i soyamargarin,
vegetabilske oljer, samt noe i animalsk fett fra svin og fjærkre.

Transfett er dannet av flerumettede fettsyrer fra plante- og
fiskefett. Det ble tidligere benyttet i margarin, siden herdet fiskefett
ble benyttet i fremstillingen. Fra sommeren 1999 ble fiskefettet erstattet
med soyaolje, palmeolje og kokosolje, og margarinen var
dermed så godt som fri for dette skumle fettet. Transfettsyrene
øker kolesterolinnholdet i blodet, og i tillegg forhindrer det opptak
av de «gode» fettsyrene.

Kolesterol er et fettstoff som ikke benyttes som energi. Kroppen
lager dette stoffet selv, så vi trenger ikke å spise det. Det er en sammenheng
mellom inntak av mettet fett og transfettsyrer på den
ene siden og kroppens produksjon av kolesterol på den andre. Jo
mer mettet fett og transfett vi spiser, jo mer kolesterol produserer
kroppen.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler at ca 30 % av
energitilførselen i hverdagskostholdet bør komme fra fett. Videre
bør enumettede fettsyrer utgjøre 10 – 15 %, flerumettede fettsyrer
bør utgjøre 5 – 10 %, essensielle fettsyrer bør utgjøre minst 3 %, og
under svangerskap bør denne andelen økes til 5 %.

Ut med dyr, inn med grøntfôr og fisk Så hva kan vi dra
ut av disse opplysningene? Vi kan trygt kutte ned på mettet fett og
transfett, det vil si dyrefett, melkefett og herdet vegetabilsk og
marint fett. Planteoljer kan vi skille på måten de oppfører seg i
kjøleskap, og vi trenger en god del av begge fettypene vi får fra
disse. I tillegg er jo fisk en rik kilde for de flerumettede fettsyrene.
Omega-3 og omega-6 produserer vi ikke selv, og derfor blir vi syke
dersom vi ikke får i oss det vi trenger gjennom mat.